Heile området frå Hystadøyane til Hovaneset må vernast mot utbygging, men å byggja ferjestø i Valevågen er om om mogeleg eit endå dårlegare alternativ enn Sævarhagsvikjo. Der er det først og fremst båthamna som får tida, i Valevågen er det den eineståande naturen og miljøet rundt.
For mange år sidan fortalde Isak Grov meg at Valevågen er ein av dei gamle kastevågane, der det vart kasta brisling i gamle dagar. Han fortalde også at straumtilhøva kring Hystadøyane hadde endra seg svært etter at Leirvik Sveis, som det då heitte, fekk byggja kai langs vestsida av vågen, noko som gjorde at garna hans no rann fulle av skit. Les meir om Valevågen – om mogeleg endå verre→
Lars Slettebø drøymer om nye fylkesgrenser og vil ha Bømlo, Stord og Sveio inn i Rogaland. Etne òg, reknar eg med, men ikkje Tysnes og Kvinnherad, viss eg skjønar han rett. Dei får halda seg til denne nye regionen som førebels heiter Vestland.
Eg ser at bokmeldarane no kårar årets beste bøker, vel og bra, men burde dei ikkje vore ærlege og skrive: dei bøkene me tykkjer er best av dei me har brydd oss om å lesa. For dei har jo ikkje lese og meldt alle, og det er stort sett dei same forfattarane som vert melde år etter år.
I eit lesarbrev i Sunnhordland skriv Per Jan Ingebrigtsen om Leirvik og nemner då at han og eg starta vise- og lyrikklubben Fokus tidleg på syttitalet. Det vekte mange gode minne hos meg, og eg tenkte at jammen er det på tide å grava litt av denne klubben si historie fram i dagen, og fortelja litt om kva me dreiv på med i dei åra Fokus ikkje berre levde, men var ein vital del av vise- og lyrikkrørsla på Vestlandet og i Noreg.
Kulturklubben Fokus starta opp 1. oktober 1973 som ei vidareføring av vise- og lyrikkgruppa i Stord ungdomslag. 10.-12. desember det året presenterte klubben seg med ei kulturhelg i Museumshallen, då talde klubben 40 medlemer.
Fokus var ein smeltedigel, ein verkstad, eit ope rom og ein scene der alle fekk komma fram og vart lytta til, men klubben var også eit hår i suppa i lokalt samfunnsliv og ikkje sett på med milde augo av alle stordabuar.
Saman med den store visebølgja døydde Fokus ein gong på slutten av same ti-året som det heile starta. Mange av medlemene hadde reist vekk til utdanning og arbeid. Nokre gjekk vidare innan litteratur, film, musikk, teater, akademia, forlagsverksemd og kulturadministrasjon. Andre vart att og heldt på med sitt. Liknande klubb har Stord aldri sidan sett make til.