Krigen i Gaza har gått sterkt inn på meg, som han har gjort med mange andre. I november skreiv eg denne viseteksten.
GAMLE MENN SOM EG
Bomberegn på fjernsynet, krigshundane gøyr
Stridsvognene rullar, born og gamle døyr
Utanfor vårt vindauga er mørk novemberfred
Månedis i stille kveld, sola har gått ned
GAMLE MENN SOM EG Bomberegn på fjernsynet, krigshundane gøyr Stridsvognene rullar, born og gamle døyr Utanfor vårt vindauga er mørk novemberfred Månedis i stille kveld, sola har gått ned Veglysa vert tente, mens natta ligg på vent I morgon kjem ein ny dag, som om ingen ting har hendt Ropa frå ruinar, blod og død og vald Spebarn som vart drepne av bombene som fall Maktesløysa bit i meg, sorga brenn som eld Månegull på fjorden, kald novemberkveld Veglysa vert tente, natta ligg på vent I morgon kjem ein ny dag Som om ingen ting har hendt Dei som startar krigar, dei er gamle menn som eg Dei som bombar ungar, dei er gamle menn som eg Dei sender ungdommar i krigen til drap og eigen død Gamle menn som gøymer seg mens barn og unge blør Veglysa vert tente, mens natta ligg på vent I morgon kjem ein ny dag Som om ingenting har hendt Ei lita grøn lanterne på svart og stille fjord På himmelen ei stjerne som viser veg mot nord På netthinna er blodbilde frå krig i sør og aust Ein svart fugl flaksar heimover i mørkna, tung og taus Veglysa vert tente, mens natta ligg på vent I morgon kjem ein ny dag Som om ingenting har hendt